Birgitte Sættem Jomaas (42) fikk sitt internasjonale gjennombrudd som 21-åring da hun som ung debutant tok ansvar da Norge ble verdensmester i 1999.  Hun var også med da Norge tok bronse i OL 2000 og sølv i EM 2002.  Totalt spilte Birgitte 81 landskamper og scoret 166 mål for Norge.

Siden 2009 har hun vært trener i junioravdelingen til Flint Tønsberg.  Birgitte steppet også inn som trenervikar et par måneder da A-laget til Flint spilte i 2. divisjon.

Nå er hun trener for barna sine og lagene Jenter 2007 og Gutter 2008.  I tillegg er hun lærer for håndball valgfag på Presterød ungdomsskole, 8., 9. og 10. klassinger.  Birgitte bor i hallen!

– For meg er håndball fortsatt en stor del av livet mitt, smiler Birgitte. –  Det er jo litt for man gjør noe man har god kompetanse innenfor og man har opplevd veldig mye gøy sjøl med å være en del av et lag i oppveksten. Jeg er glad i å bidra og hjelpe til og utvikle spillere, så for meg er det givende å være trener, både for egne barn og andres barn og se at de har det kjekt på håndballtrening og at de liker seg. 


Du kan utgjøre en forskjell!

Etter en suksesskarriere som spiller og flere år som trener, har Birgitte noen tips til dagens unge håndballspillere.

– Spillerne må tenke langsiktig, men likevel er det viktig at de koser seg på hver enkelt trening, understreker hun.  – Tenke at de kan gjøre en forskjell på hver trening og at de kan bidra inn i en gruppe med hvordan de er personlig. 

– Hver enkelt har så mye å si for en gruppe og det å spre positiv energi og det å ville noe i sammen og ikke bare være egosentrisk, det er superviktig når du er en lagspiller. 

– Hver enkelt av spillerne har en så viktig plass, og de i sammen kan påvirke hverandre til å bli det beste laget.  At de vil det beste for hverandre.  Som idrettsutøver er man på en måte egoistisk, men som lagspiller er det viktig å gjøre hverandre gode.  Da gjelder det å spille på styrkene til hverandre og tenke at det er bra for laget.


Vant VM-gull som 21-åring

Birgitte er takknemlig for perioden hun fikk på landslaget.  Det å kunne reise verden rundt til spennende reisemål og representere Norge ga tilbake mye positiv energi og hun føler hun utviklet seg både sosialt og som håndballspiller. 

– Det var veldig spesielt å spille med flagget på brystet og spille med de beste i landet mot de beste i verden.  Og så er det gøy når du setter et mål, ikke bare individuelt, men også sammen som et lag, og at vi greier å oppnå det.  Da vi tok VM-gull i 1999 var det mye press på oss, men det er sånne opplevelser man husker og som gjør noe med deg.

– Det var en spesiell opplevelse å spille VM-finale som 21-åring i en fullsatt hall.  Vi følte at alle heiet på Norge, og at vi da greide å vinne og du er en viktig del av laget som tar VM-gull – det var en kjempeopplevelse jeg aldri kommer til å glemme. 


Medietrykk på seg under VM

Håndball -VM i 1999 ble arrangert i Norge og Danmark, finalen mot Frankrike ble spilt Håkons Hall i Lillehammer. Birgitte Sættem ble fort en medieyndling under mesterskapet og måtte håndtere intervjusituasjoner hun ikke var vant med. 

– Vi hadde en medieansvarlig med på landslaget og vi ble rådet til å vente med å lese reportasjene til mesterskapet var ferdig, for man blir gjerne påvirket uansett om det er positivt eller negativt det som står.  Vi hadde fokus på våre arbeidsoppgaver og analyserte kampene i sammen og forberedte oss, så vi trengte ikke å lese hva andre skrev om oss.  Det er en viktig ting, når man skal være med i store mesterskap er det lurt å unngå å lese hva andre skriver om deg. 

– Jeg fikk aldri noen veiledning på hvordan jeg skulle opptre i intervjusituasjonen, det var bare å være ærlig og klok og svare som best du kunne på de spørsmålene som kom.  Egentlig gikk det ganske greit, sier hun, jeg har ingen dårlige erfaringer med journalister.


Spilte for Larvik

Birgitte spilte for Larvik fra 1998 til hun la opp i 2006 grunnet skadet og graviditet.  Hun vant fem seriemesterskap, fem Norgesmesterskap, samt Cupvinnercupen med Larvik. 

– Jeg fikk en skade i skuldra og opererte den.  Var med litt i Larvik etter det, men skuldra ble aldri skikkelig bra, og jeg bidro mest som forsvarsspiller i Larvik etter operasjonen. Det ble ikke flere landskamper da det er vanskelig å komme på landslaget som en ren forsvarsspiller. 

– Skulderskaden gjorde at jeg måtte gi meg med håndball og da jeg bestemte meg for det, var jeg så heldig å få barn med en gang.  Jeg fikk en annen dimensjon i livet som var ganske mye rikere enn å være idrettsutøver. 

– Fremdeles sliter jeg med skuldra, det er veldig kjedelig, for jeg er glad i å være aktiv og vil gjerne være med på treningene og vise spillerne og av og til kaster jeg litt på trening hvis det mangler noen eller vise ulike ting.  Og da kjenner jeg det, så jeg må begrense det. 

Foto: Svein André Svendsen


Lært av de beste

– Jeg har vært ekstremt heldig med å ha de beste trenerne i Norge.  Marit Breivik, Thorir Hergeirsson, Ole Gustav Gjekstad, Karl Erik Bøhn, Tor Odvar Moen.  Jeg har tatt med det beste og det jeg har likt fra dem.  Jeg hadde dedikerte og seriøse trenere, de var lette å prate med og de stolte på at vi spillerne gjorde jobben.  Det at jeg har hatt så gode trenere har jeg hatt mye bruk for som trener sjøl.  Nå har jeg tatt trener 2 og vurderer etter hvert å ta trener 3-kurs.


Viktig å bidra!

Avslutningsvis i intervjuet kommer Birgitte med et hjertesukk om hvor viktig det er at de som har kompetanse og kunnskap innen idrett, at de må bidra i lokalmiljøet så barn og ungdom får oppleve det samme som en selv har gjort.

– Det er morsomt å kunne bidra, når man har en kompetanse på sitt felt mener jeg at de som bor i et lokalmiljø bør kunne bidra med kunnskapen sin i idrettslaget.  I hvert fall når de har barn i en klubb, da er det en selvfølge at man bidrar til barns utvikling.  Det kan være enkelte som ikke ønsker å ofre fritiden sin på det, det er synd. 

– Det er mange rundt her som sitter på mye kompetanse, om det er fotball, håndball, tennis – de går glipp av mye hvis de ikke engasjerer seg i lokalmiljøet.  Vi vet hvor gøy det er å drive med idrett og da må vi bidra til at barn og ungdom skal få oppleve det samme som vi har gjort, er oppfordringen fra Birgitte Sættem, Flinttreneren med VM-gull og medaljer i OL og EM på CV-en. 

Hovedbilde av Birgitte Sættem er fotografert av Svein André Svendsen.