Flint Tønsberg har usedvanlig mange gode håndballspillere som er født i 2003.  Men opplever også mange skader blant 03-spillerne.  Gabi Sørvik-Hansen er ute et år, men nå deltar både Sanne Løkka Hagen og Karoline Müller Lislien mer og mer på treninger etter å ha vært ute lenge – og Charlotte Koffeld Iversen (17) er ordentlig tilbake etter 7 uker ute på grunn av en håndskade.

Charlotte kom til Flint i fjor sommer for å spille J16.  Hun har tidligere spilt for Skiptvedt og Sarpsborg.  Hun hospiterte også på noen treninger med A-laget de gangene Tonje Larsen spurte om hun ville være med, men det var ingen fast ordning.


Sin unge alder til tross så ble Charlotte tatt ut til å spille i flere kamper i 1. divisjon.

– Jeg spilte noen kamper i 1. divisjon i fjor, blant annet mot Fyllingen i Bergen, forteller Charlotte.  – Det var gøy og spennende å spille for A-laget, men det var et mye høyere nivå enn J16 som jeg var vant med, så jeg måtte følge med hele tiden mens jeg var på banen. 

– Det var en fin erfaring å få med seg.  Jeg var veldig nervøs, men alle på laget var så hyggelig mot meg så det virket beroligende.

Foto: Ravn Foto


Ble skadet

I august spilte Flint treningskamp i Jotron Arena mot Larvik.  Der opplevde både Malin Lundemo og Charlotte Koffeld Iversen å få en håndskade.


Charlotte forklarer hva som skjedde med henne:

– Jeg stod i forsvar og da kantspilleren til Larvik hoppet inn, traff beinet hennes hånda mi.  Jeg fikk et brudd på håndflata på høyre hånda og var ute i sju uker.  Jeg tok av gipsen etter fire uker. 

– Mens jeg hadde gips sa legen at jeg ikke kunne løpe eller bli svett, så jeg trente kun styrke og kastet litt ball.  For det var jo ikke kastarmen som var skadet.  Jeg fikk være med på rolige øvelser på treningene.

– Da jeg tok av gipsen, så var det enda verre på en måte å delta på trening, for da var det ingenting som beskyttet hånda.  Men uten gips kunne jeg løpe mer og trene utholdenhet, forteller hun. 


Charlotte fikk sin REMA 1000-ligadebut mot Aker 10. oktober. 

– Det var veldig skummelt egentlig, siden det var et enda høyere nivå enn da jeg spilte på A-laget i 1. divisjon fjor.  Men så visste jeg at det er flere unge på Flint som har spilt i de tidligere kampene og de har sagt at det gikk veldig bra – så det var betryggende å høre. 

– Jeg gledet meg til å spille mot Aker, men det var samtidig litt skremmende siden Henriette Jarneid ikke skulle spille.  Og da hadde vi ingen venstrehendte å bytte med på kant, hvis jeg for eksempel ikke hadde en så god kamp. 

– Men det gikk egentlig greit, jeg hadde to bomskudd, men jeg følte det gikk bra i forsvar og angrep ellers.  Og jeg fikk et mål, det var gøy, smiler hun. 


En fordel å være underdogs

– For å oppsummere sesongen så langt, så synes jeg vi har gjort det veldig bra.  Vi hadde et bra tenningsnivå i de første kampene, men vi fikk det ikke helt til i kampene mot Fana og Rælingen i forrige uke.  Det var spesielt kjipt å tape mot Rælingen.

– Nå må vi bare gi alt på treninger og prøve å lære av de kampene og se hva vi kan gjøre bedre.  Så må vi jobbe oss oppover igjen.  Alt kan skje fremover, nå er vi underdogs igjen og det tror jeg kan være en fordel for oss. 

– Jeg synes det er veldig bra å være håndballspiller i Flint.  Jeg er fornøyd med treningsgruppa og trenerne.  Alle er hyggelige og snille, og vi har høy intensitet på treningene, så vi er i utvikling!